Preken 2012
Maria budskapsdag Ørland 2012
780 - Syng i stille morgonstunder
Dåp – 354 Milde Jesus 1-2+3
119 – Vi synger med Maria
---
088 – Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang
Før nattverd: 430 – Kristus , konge, du regjerer
Under nattverd: 071 Tett ved sida mi går Jesus
(Synge den ferdig, og så kommer Bernt ned?)
274 – Himlens konge vil vi prise
MARIA BUDSKAPSDAG
Ni mnd. før jul feirer vi Maria budskapsdag.
Ei ung jente stiller seg til disposisjon for noe som er større enn henne.
Kan vi lære noe av henne i dag. Dene unge jenta som få beskjed - hun får bud - om at hun skal føde Kristus, Messias - den som alle ventet på da hun levde.
Hva venter vi på? Venter vi i det hele tatt på noe i livet vårt? Et liv uten forventning, det må være kjedelig. Et liv der jeg selv er eneste målestokk - det var ikke noe alternativ for Maria, hun ville ikke det. Hun ville leve et liv med en større mening enn det som kretset rundt henne selv.
Tre korte refleksjoner i dag:
1. GUD – la seg selv inn i MAria. Gud det er Han som legger evigheten ned i menneskenes hjerter. Og han kommer gjennom Maria-fortellingen, som vi har lest i dag, for å bekrefte det – menneskene hører det evige til. Hva det innebærer, det vet vi ikke mye om. Det er større enn oss. Hans tanker er større enn våre tanker. Maria tenkte: OK, jeg har lært av mor og far at Gud har en plan for oss. Er det Guds plan at jeg skal dele den gode himmelen med all verden, så er det greit for meg. Han kommer. Maria tar mot. Han kommer til oss – vi tar i mot. I tro og gjennom våre tradisjoner, som dåpen, tar vi i dag imot ham – verdens frelser.
2. Det andre er dette: Maria var en type som tenkte at når jeg møter et menneske på min vei, så er det en mening med det. Maria var vant til å tenke: Hva kan det være med dette menneske i dag som gjør at jeg skal møte henne eller ham? Er det noe jeg skal gjøre, er dette møtet et veikryss i mit liv – er det signaler her som viser at Gud vil meg noe?
Og Maria tenker: Et møte med en engel er også noe å ta vare på og være obs på. Hva er det i dag da, etter som en engel kommer inn til meg, tenker Maria – eller kanskje hun drømmer. Uansett var det sikkert naturlig for henne. Selv om hun selvsagt også ble forundret og litt redd ved å se den skinnende Gabriel denne dagen. Derfor sier engelen: Vær ikke redd, Maria. Og Maria skjønner: Det er en sammenheng jeg skal se etter og være obs på, det er en oppgave som Gud har for meg.
Kan vi tenke sånn: Hva er det som har bragt meg hit i dag - hva har det å si for meg at jeg er her. Hvordan kan jeg si JA til det gode som møter meg? Og - er det gode et tegn fra Gud i ditt liv? Kan du tenke slik i dag?
3. Det tredje er dette: Tanken om meningen og sammenhengen i tilværelsen er forankret i , eller: har sin kilde i Guds tanke og drøm. Det er som om jorden får tilført en ny drøm etter Maria budskapsdag. Engelen sier: Du har funnet nåde hos Gud. Og slik blir Maria begynnelsen på en ny kongerekke, om vi kan si det slik. Ikke rart tradisjonen kaller henne "himmeldronningen". Hun skal være mor til en drøm om ro og fred for en prøvet menneskehet. En drøm om at noe skal overleve selv om alt annet går til grunne. Jesus skal ved sin død og sin oppstandelse bringe noe helt nytt – noe som aldri før er tenkt, noe som aldri før er hendt. Tilgivelse for synder og evig liv ved hans kors. Så stort og så nådig for mennesket!
Når hun 32 år etter Jesu fødsel - kanskje 46-47 år gammel, står under korset og ser sitt barn, sin sønn dø, knuses i midlertid alle drømmer. Alt hun trodde på, ble ødelagt. Slik kan også vi oppleve tilbakeslag i livet.
Men for Maria tok drømmen seg opp igjen. Slik det kan gjøre også for oss.
I det miljøet som grodde fram i dagene etter Jesu død – fikk hun klarhet – og displene fikk klarhet – så de hjap hverandre, og siden har nye mennesker stadig fått denne klarheten. Drømmen lever, troen lever. Og vi kan bryte ut, slik Maria sang etter at han forsto hvor stort de var det hun hadde fått være med på: Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg ...
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
1. påskedag 2012
2012
1. påskedag Ørland kirke
184, 1-4 Påskemorgen
Dåp: 194 Dine hender er fulle, 1-2 før dåpen og 3-4 etter dåpen
Gloria: 263, Alene Gud i himmerik, v. 2-4
199 Om salighet og glede
---- Preken Høytidsvers 177 Han er oppstanden
185 Stå opp mi sjel, i morgongry
Takkoffer: Orgel
187 Deg være ære
Tekster
Klokker leser:
Jes 52,7-10
7 Hvor vakre de er
der de løper over fjellene,
føttene til den som bringer bud,
forkynner fred,
bringer godt budskap,
forkynner frelse
og sier til Sion:
«Din Gud er konge!»8 Hør, vaktmennene dine roper høyt,
de jubler alle sammen.
For med egne øyne ser de
at Herren vender tilbake til Sion.9 Bryt ut i jubel sammen,
dere Jerusalems ruiner!
For Herren trøster sitt folk,
han løser Jerusalem ut.10 Herren viser sin hellige arm
for øynene på alle folkeslag.
Hele jorden får se
frelsen fra vår Gud.
Klokker leser:
Rom 14,7-9
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. 9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
-----
PREKEN
I følge den første av de gtl. skapelsesfortellingene skapte Gud lyset på den første dagen i uken. Det var dagen da lyset ble skilt fra mørket, og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen første dag.
Det var på den første dag i uken at Jesus ble reist opp fra de døde. Vi ser en ny begynnelse for hele jorden, for Gud skiller igjen lys fra mørke. En ny tid er begynt.
Kristi oppstandelse er den nye begynnelsen for jorden og mennesket.
Engelen som hadde veltet steinen bort og som fortalte kvinnene om at Jesus var oppstått sa: Han er ikke her. Han er stått opp!
I dag kan vi si: - Han er stått opp! Han er her!
La oss lovsynge vår Gud for det nye under, og synge vårt høytidsvers på nr. 177. (Reis opp.)
Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nå åpen.
Min Jesu seieerrike død
fordømmelsens piler brøt
og knuste helheims våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier,
som jeg eier,
helved bever.
Han var død,
men se han lever!
Evangeliet
Matt 28,1-10
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
TEMA: «Der skal de se meg!»
-----
Ved nattestid påskeaften var det vanlig i den første kristne tid i Norge at folk i mange norske bygder gjorde seg reiseklar. Mens alt ennå lå i mørke, kunne en skimte folk som flokkevis strevde seg opp dalsidene mot fjellet. Kanskje dette er forløperen til det moderne fenomen at så mange skal på fjellet i påska. I alle fall, folk i middelalderen mente at sola rant med en egen kraft akkurat denne morgenen. Når det bare grydde av dag, og de første strålene sprang gnistrende over skavl og skare, da ville en sanne at her var var det helsebot for sjuke og frelse for enhver. For de gamle mente at i lyset fra solstrålene påskemorgen, var Den oppstandne selv til stede.
Her ser vi en blanding av urgammel soltilbedelse og Kristus-tro. Underlig virker det for oss. Men vi vet at denne og lignende sammenkoplinger mellom gammel tro og kristne forestillinger, har fulgt kristendommen fra starten av.
Og poenget med å flette Kristus sammen med den stigende sol, var å uttrykke dette at hele verden, hele universet, er berørt av Kristi død og oppstandelse.
Bygdefolkets vei fra den mørke dalbunnen, til det lyse fjellet avspeiler Jesu bevegelse fra den mørke graven til oppstandelsens lys. Og den gjentar også dåpens bevegelse - ned- og opp. Derfor var påskedag den store dåpsdagen i den første kirke - tidlig i den første kristne tid rundt middelhavet. For i dåpen gjentar den seg denne begivenhet som evangelisten Matteus tidfester slik: «- .... det skjedde ... da den begynte å lysne den første dag i uken».
Dåpen er veien sammen med Jesus - ned for å dø sammen med Ham, og opp for å ta del i Hans oppstandelse. Det er dåpsbarnets vei. Og som engelens drakt var hvit som snø på den første påskedag, slik er dåpsdrakten hvit som det nye livet vi blir gitt i dåpsgave - det nye livet som troen ser.
Den mørke dalsiden og sollyset på fjellet - livet inneholder begge disse to. Det er ikke for ingenting at vigselsritualet vårt snakker om å holde sammen både i gode og onde dager.
Ingen har bare det ene eller bare det andre i livet sitt. Også de som var samlet rundt Jesus den gangen dette skjedde, levde sine liv i spenningen mellom å lykkes og å streve og føle på mørke og tunge tanker.
Kvinnene som stod skuffet ved hans kors og som gråter ved hans legeme - illustrert ved vårt alterbilde her fremme, de var det som fikk høre «Frykt ikke» ved den tomme graven. Megetsigende står det om dem. De var redde, men jublende glade.
Dette er Livets doble form, som Inger Hagerup uttrykker det i diktet «To tunger har mitt hjerte, to viljer har mitt sinn.» Det er fortvilelse i diktets avslutning:
To tunger har mitt hjerte.
Hør på det likevel.
Bli hos meg - og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Dikteren vet ikke hva hun vil - vet ingen vei.
Slik er det mange som har det. Og vi kan undres - er det dette som er livet?
Ja, og denne livets doble form er som en liten krukke med jord der det spirer et grønt blad etter at frøet har ligget en stund - først i mørke, så i varme og vårlys. Det var det som skulle til - så kommer blad, blomster, bær og frukt, OPPSTANDELSE.
Jesu oppstandelse sier: Ingenting er som før, ingenting er som det ser ut til å være. Den tomme krukken i vinduskarmen - den er mer enn den ser ut til. Alt er mer, livet er mer. Etter Jesu oppstandelse.
De som går langs dalsiden, de som går på veiene, de som lever i hus og hytte i verden, tumler i livet. Her er strev, her er adskillelser og oppbrudd, her er nerver og depresjoner, her er angst for morgenens arbeidsdag, her er redsler for motstand og stadige motsigelser. Her er barne-ører som lytter etter stemninger i hjemmet. Her er ensomhet og spørrende blikk - er det noen som ser meg, og er det noen som vil være sammen med meg?
Troens øye ser: Jesu oppstandelse fletter seg inn i alt jordisk og inn i alt i universet, ... Han fletter seg inn i tid og rom, og viser oss at hans falne skaperverk skal reises. Den dag kommer da Livet får mer og mer rom, da fellesskap og forståelse skal få mer og mer rom, ja, det skal få alt rom, og ikke mindre og mindre rom slik det ofte er i dag.
Påskedag går et rop av uventet glede gjennom verden. Det følger dalsider og lyder mot soloppgangen fra verdensdel til verdensdel, fra land til land, fra kirke til kirke.
Troens øye ser det - og trøster seg til det. Troens øye får en hilsen fra den sol som møter nattens mørke. Og denne sol skinner inn over vår kirke i dag, og hilser oss slik:- Ved Ordet slik Paulus uttrykker det i Efeserbrevet - fylt inn med mine stikkord)
16 Må han som er så rik på herlighet,
(og som har en drakt som den hvite snø)
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
(Må troen og roen samtidig senke seg i deres hjerter.)
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet
(som i blomsterjorden i vinduskarmen, forventningsfull)
rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
18 Må dere sammen med alle de hellige
(samlet i Ørland kirke og i forsamlinger og kirker rundt i hele verden)
- og sammen med de som søker i høydene opp mot solen)
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
20 Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer, (mer enn det ser ut til, alt er mer enn det ser ut til å være)
enn det vi ber om og forstår,
21 ham være ære i kirken, (i huset, i hjertet og i hjemmet, ) ham være ære i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
4. s. i påskertiden
SØNDAGENS TEKSTER 4. s. i påsketiden
Jes 43,16-21
16 Så sier Herren, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet, 17 som førte vogner og hester, hær og høvdinger uti. Der ble de liggende og reiste seg aldri, de sluknet som når en veke slukkes. 18 Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. 19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. 20 Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke. 21 Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris.
Åp 2,1-7
1 Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestakene av gull: 2 Jeg vet om dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. 4 Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. 5 Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om. 6 Men du skal ha ros for at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør. 7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
Joh 13, 30-35 30 Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. 31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
4. s. i påsketiden
Innledning
Vi feirer gudstjeneste sammen her på Storfosna i dag - 4. s. i påsketiden. Denne søndagen minner oss på at vi lever i overgangtiden etter Jesu oppstandelse og til den tid kommer da vi må leve her på jord uten at Jesus er til stede fysisk hos oss. Og da sier Jesus at han gir os et nytt bud: At vi skal elske hverandre.
Takkoffer i dag: Institutt for Sjelesorg, Modum Bad
----
Preken
Tekstene litt vanskelig å få taket på denne søndagen. Vi hører fra profeten Jesaja som trøster folket som er bortført til et fremmed land, og Gud lover folket at han vil gjøre noe nytt - tenk ikke på det som var.
I Johannes Åpenbaring har vi en tekst som er veldig vanskelig å forstå. Ordet «nikoalitt» står som uttrykk for en trosretning i den tidlige kirke, som ikke synes det er så viktig å leve etter Guds bud - for å si det enkelt. Hovedpoenget tror jeg er dette at vi blir bedt om å holde fast på vår tro - kanskje vi kan si: Hold deg til din barnetro.
Evangelieteksten er fra det vi kaller Jesu avskjedstale - det er en dialog mellom Jesus og disiplene under det siste måltidet - og Jesus gir disiplene et nytt bud. «Dere skal elske hverandre.»
Men med sorg må vi bekjenne at kirkens historie ikke alltid er en fortelling om kjærlighet. Svik, hat og maktovergrep har fulgt vår historie i kirken. Hva vi skal legge vekt på i en preken med en slik tekst, er ikke godt si - temaet gir seg ikke selv. Vi trenger selvsagt å høre om kjærlighet i dagens verden. Mange har det ikke godt. Barn og unge mobbes, ektefeller har det ikke alltid godt med hverandre. Men jeg har lyst til å tale om kjærlighet i menigheten - med vekten på: Hva er en menighet - eller hvem er en menighet som bygger på denne troen på kjærligheten som det grunnleggene? Her er det duket for spennende svar.
----
I en kirke i Danmark fjernet man for noen år siden en løper som lå på gulvet over steinflisene midt gjennom hele kirkeskipet. For akkustikkens skyld. Da teppet ble tatt bort oppdaget komiteen som drev med dette arbeidet noe merkelig, ja, noen ble helt fra seg av sorg og sjokk da de oppdaget at de som hadde lagt steinflisene hadde begynt å legge flisene fra hver sin vegg og midt på gulvet der flisene møttes, - hva hadde skjedd? Kan du tenke deg det? For å få det til å gå opp hadde de hugget flisene mindre i hele midtraden, selvfølgelig måtte de det når de hadde gjort det på denne måten - sånn går det når man har dugnad på det som er fagarbeid, og det så veldig stygt ut. Sånn kan det ikke være i en kirke, tenkte de. Og vurderte å legge om hele gulvet - men det ble selvsagt veldig dyrt.
Etter å ha tenkt seg om ble komiteen enig - vi gjør ingenting med gulvet - for hver gang vi ser gulvet med den stygge sjøten, blir vi minnet om at ikke alt skal være perfekt i kirken. I Guds kirke er det plass for det ufullkomne.
Det er den nå avdøde danske biskop Georg Geil, som forteller denne historie, og han forteller samtidig at han en gang hadde en konfirmant som kom med noen kloke betraktninger om det å bygge nye kirker rundt omkring. Konfirmanten mente at i alle nye kirker burde bygges et eget blomsterbedd hvor det var plass for mest ugress. Det mente konfirmantene kunne fortelle om at i kirken er alle velkomne. Ingen krav til farge, høyde, bredde, ulike meninger, og ulike liv. En kirke er bygd på kjærlighet og aksept, i følge Jesus.
Ser vi nærmere på det som fortelles i Det nye testamentet om de ulike folk som Jesus blir kjent med og omgir seg med, oppdager vi hvilken holdning Jesus selv hadde til forkjellige mennesker.
Tenk på tolleren Matteus, ansett for å være landsforræder, tenk på røveren som ble korsfestet sammen med Jesus, og som fikk med seg et ord om paradiset der han var på vei inn i den brutale døden. Tenk også på Paulus som i sine tidligste år frydet seg når kristne ble henrettet.
Hadde vi luket ut disse tre fra kirkehistoriens blomsterbed, så ville kirken vært fattigere, og vi hadde sikkert vært i større tvil om vår egen plass i menigheten.
Igjen og igjen er det skjedd i løpet av vår historie i kirken at noen har sagt det er for mye lureri i kirken, så mye humbug, for lite av den rette og sterke tro, så mange uekte mennesker - derfor brøt noen ut og begynte for seg selv for å få en renere menighet. Og således sikre at nattverdbordet kun ble for de rene.
Men hver gang noen etablerte en «renere» kirke/ en renere menighet enn hva som var tilfellet ved det første nattverden da Judas også var med, så har det ført galt av sted.
Å skulle skape det rene samfunnet - enten det var i kirken eller i samfunnet - det har alltid innebåret at noen måtte ut. Eksludering, renselse, rendyrkelsen, tanken om det samfunnet der alle er like, har alltid ført ulykke og vold med seg.
Å være menneske - uansett hvem du er, hvor du kommer fra, og uansett hvordan du lykkes, det er å få høre til sammen med flere mennesker.
Kirken/menigheten må aldri bli ren, i denne forstand. Den må aldri forsøke å bli det heller. Når renhet er målet, da blir alt tillatt. Og det har vist seg at både i kirke og i samfunnet, i fortid og i nåtid, så har alle midler blitt brukt i renhetens tjeneste.
Jeg blir blek når jeg tenker på det. Hvor mye sorg har vi ikke bragt over andre, for å forsvare og sørge for renheten? Hva glemmer vi når vi streber etter renhet?
Vi glemmer det Jesus gjorde - vi glemmer hvem han vanket blant.
La oss avrunde dagens betraktninger med et glimt fra en skildring fra en av romanene til den russiske Fjodor Dostojevskji: Fyrst Myskin har en dag sett en kvinne med et lite barn i armene. Han la merke til at den lille så henne opp i øynene og smilte til henne. Da så Myskin at kvinnen slo korsets tegn over seg selv - som om Den allmektige selv hadde smilt til henne, og han spurte: Hvorfor korser du deg kvinne? Da svarte den unge kvinnen: Som en mor gleder seg over sitt barn når hun ser et smil på barnets ansikt for første gang, slik er også Guds glede over en synder som roper til ham.
La våre gulv ha sprekker, la flisene være brutt i stykker - kirke er det når det sitter mennesker i dette rommet - og skjønner - på dette gulvet hører vi hjemme.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.
17. mai 2012
17. mai 2012 Storfosna og Ørland
740 Fager er landet du oss gav, 1, 4-5
943vMåne og sol
Evangelielesning
----------
698 Å leva det er å elska
Familiegudstjenestens forbønn
739 Gud signe vårt dyre fedreland
En sang ved festreisene. Av Salomo.
Hvis ikke Herren bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Hvis ikke Herren vokter byen,
våker vaktmannen forgjeves.
2 Forgjeves står dere tidlig opp,
forgjeves går dere sent til bords
og spiser brødet som dere har slitt for.
Det samme gir han sine venner mens de sover.
Fil. 4
8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.
Luk. 1
50 Hans miskunn varer fra slekt til slekt
for dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som gikk med hovmodstanker,
52 og støtte herskere ned fra tronen,
men de små opphøyet han.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
-----
Vi feirer gudstjeneste sammen 17. mai 2012 i Storfosna ..... Ørland kirke.
Det var grunnlovsforsamling på Eidsvoll, det var mai og det var 1814. Det var folk samlet fra nesten alle kanter av landet. De hadde reist langt, og de skulle forhandle om Norges nye grunnlov. Men før de gikk i gabng med det gjorde de en ting: De gikk til kirken.... det var det første de gjorde. De gikk til kirken ...i samlet flokk.
for som de sa :
HVIS IKKE HERREN BYGGER HUSET ,
ARBEIDER BYGNINGSMENNENE FORGJEVES.
HVIS IKKE HERREN VOKTER BYEN , VÅKER
VAKTMANNEN FORGJEVES.
Først til kirken.... for å be. Be om Guds hjelp i det de nå skulle foreta seg. Vel , etter dette satte de igang og arbeidet i flere uker og 17 mai i 1814 var Grunnloven ferdig. Alle skrev navnet sitt under det fine dokumentet.
Så gikk de ut i tunet, tok hverandre i hånden og sa ; "Enig og tro til Dovrefjell faller".
...Men før de dro fra hverandre
...Hva gjorde de da ?
De gikk de til kirken på nytt igjen. Denne gang for å takke ... De begynte i kirken og de avsluttet i kirken.
for som de sa :
HVIS IKKE HERREN BYGGER HUSET
ARBEIDER BYGNINGSMENNENE FORGJEVES .
Første salme.
LA OSS BE:
FRANS AV Assisis bønn: (s. 24 i bønneboken)
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.
Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse:
MÅNE OG SOL
ORDET
Tekstlesning: Joh. 12, 35 Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 36 Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
PREKEN
"Barn av regnbuen" - en sang som har fått ny aktualitet i landet vårt. Den er blitt et symbol på det vi ønsker i landet: Sammen skal vi leve.
I Bibelen er regnbuen et tegn på at Gud ikke har forlatt oss, regnbuen betyr at det for all tid skal være kontakt mellom oss og Gud i himmelen.
En himmel full av stjerner blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer? Sammen skal vi leve hver søster og hver bror - små barn av regnbuen og en frodig jord.
Noen tror det ikke nytter, og kaster tiden bort med prat, noen tror visst vi kan leve av plast og syntetisk mat,
g noen stjeler fra de unge som blir sendt ut for å sloss, noen stjeler fra de mange som kommer etter oss.
En himmel full av stjerner blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror, kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve hver søster og hver bror
små barn av regnbuen og en frodig jord.
Men si det til alle barna, og si det til hver far og mor:
ette er vår siste sjanse til å dele et håp og en jord,
n himmel full av stjerner blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?
1. Først: "Sammen skal vi leve".
På denne dagen kommer det så tydelig fram av vi hører til i et fellesskap - et fargerikt fellesskap. Det som er typisk for denne dagen er å gå sammen med andre, det er ikke å gå alene. Vi går sammen i tog, eller vi står sammen for å se på toget. Barna går under en felles fane med sin klasse. Vi samles på skolen, i familien, eller i nabolaget - for å feire vår frihet og vår grunnlov.
Men en ting må vi ikke glemme: Vi har mange ting felles - sammen med resten av menneskene på jorda: Vi lever under den samme stjernehimmelen, vi puster den samme lufta. Og alle har vi vår livskilde i Ham som er Herre over vannene, og regnbuen, Gud. Ja, så tydelige er båndene mellom oss og så dypt er fellesskapet mellom oss på jorda.
2. For det andre: 17. mai en dag for lyset.
På omtrent alle steder i landet vårt så feires det gudstjeneste akkurat nå. Og vi hørte i starten av gtj. at Eidsvollsforsamlingen var i kirka både når de startet og når de avsluttet arbeidet sitt.
Vi er samlet foran Guds ansikt for å høre hva han vil si oss. "Si det til alle barna, si det til hver mor og far." Hva da? Svaret er vel avhengig av hvor vi er, og sangen har jo sitt svar: At vi skal dele denne jorda. Men her i kirken kan vi si mer enn det: Hva skal vi fortelle? Fortell at Jesus er lyset! Si det til alle barna!
3. 17. mai er dag for håp om det nye landet.
En dag skal himmelen skinne av stjerner og regnbuer som vi ikke har sett før her på jorden. Det er det kristne håp om en ny himmel og en ny jord. Der skal lammet og løven beite sammen.
Flagget vårt har korssymbolet i seg. Det betyr mange ting dette korset. Det høres kanskje rart ut, men først og fremst er korset et tegn på at Gud kjemper mot de onde kreftene i tilværelsen.
Men i tillegg betyr det korsmerkede flagget at vi godt huske på i dag, midt i vår fest og i vår glede og takknemlighet, at i vår verden er mange mennesker som lider en lignende død som det Jesus gjorde - kanskje i en annen form, på en annen måte, - men likevel. Korset er symbol på smerte og død. Dermed blir også korset en påminnelse om det ansvaret vi har for å imøtekomme de behov som enkelte mennesker har for beskyttelse. Korset skal gi oss krefter til å stå opp mot urett og lidelse. Korset skal gi oss krefter til å ta imot og hjelpe. Dette har alltid hørt til det innerste i vår kristne tro.
Og så er det også slik at i mange deler av verden lider spesielt kristne på grunn av sin tro. Det kan vi også ha med oss i dag. Det korset som vi løfter i flagget, det gjør at noen blir rasende. Korset blir ikke tålt. det koster å følge Jesus noen steder.
--------
Regnbuen strekker seg usynlig over hele jorden. Det sies at den som klarer å komme seg til den ene enden av regnbuen, vil finne en skatt eller vil få ønskene sine oppfylt.
Men vi vet at å komme til enden av regnbuen er umulig for oss mennesker. For den går over hele jorden, den lyser en gang her og en gang der, og alltid flytter den seg så vi ikke kan holde den fast.
Slik er også tiden vår og livet vårt. Aldri kan vi holde det fast og ikke kan vi eie det for bestandig. Og stadig møter vi noen som skuffer oss og ting skjer som ikke burde skje. Men Gud som lyser som regnbuen, han ber oss håpe og være like utholdene i vår tro, like bevegelige og alt omsluttende som regnbuen, like gavmilde som regnbuen, like fargerike. Som regnbuen og korset skal vi varsle Guds kjærlighet.
Vi kommer ikke utenom at det er vårt oppdrag.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Kirkebønn fra bønneboken s. 99, nr. 193 GI FRED PÅ JORDEN
Noen må våke i verdens natt,
noen må tro i mørket,
noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud!
Noen må bære en annens nød,
noen må vise mildhet,
noen må kjempe for andres rett,
Gud, la ditt rikes tegn bli sett!
Hjelp oss å følge ditt bud!
Herre, du våker i verdens natt,
Herre, du bor i mørket,
Herre, du viser oss Kristi dag!
Selv under livets tyngste slag
er vi hos deg, du vår Gud!
Amen, amen
(Svein Ellingsen 1975)
Fredsbønn
Herre, hjelp oss å skape fred og frihet
ved å gi mennesker det de trenger for å leve,
ved å utjevne kløften mellom fattig og rik,
ved å løse konflikter uten bruk av vold,
ved å verne om ditt skaperverk
og ta vare på ditt hellige ord.
La godhet og rettferd velle frem blant oss
lik bekker som aldri blir tørre.
La oss sammen be Herrens bønn
Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi óg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen.
Sankthans 24. juni 2012 Austrått Tekst Johannes døperen
Austrått 24. juni 2012
Salmer
763 Den blomstertid nå kommer
Dåp 418 Med Jesus vil eg fara, 1-2,4
311 Himelske Fader, herleg utan like
-----
505 Jesus skal rå så vidt som sol
611 Vi syng med takk og glede
.....
Mal 4,5-6
5 Se, jeg sender profeten Elia til dere
før Herrens dag kommer, den store og skremmende.
6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna
og barnas hjerter til fedrene,
så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
Apg 13,16-26
16 Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa:
«Israelittiske menn og dere andre som frykter Gud, hør på meg! 17 Han som er Gud for vårt folk Israel, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres. 20 Det gikk omtrent 450 år. Deretter ga han dem dommere, helt til profeten Samuel. 21 Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år. 22 Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ' Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.' 23 Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus. 24 Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: 'Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.'
26 Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt.
Matt 11,7-14
7 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. 9 Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! 10 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. 14 Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.
Innledning
Vi feirer gudstjeneste i dag på St. Hans dag - 24. juni. Dagen er til minne om fødselen til døperen Johannes som er et halvt år eldre enn Jesus. Kapellet her på Austrått, har flere fremstillinger av Johannes. Dette kommer vi tilbake til under gudstjenesten.
Johannes levde et enkelt liv, og noe av det han står for kan vi lære noe an i vår tid.
Tre barn skal tas inn i menigheten gjennom dåpen i dag.
Det blir nå inngangsprosesjon med dåpsbarna. Vi reiser oss under inngangen.
-----
Samlingsbønn:
Allmektige Gud, du som har skapt alle ting,
vi takker deg for livet og for sinn og sanser
som du har gitt oss.
Vi priser deg for jordens og havetsskjønnhet,
for liv og helse,
for alt som lar oss kjenne at du er god.
Vi ber deg om lyttende ører, løste tungerog villige hender
så vi kan høre ditt ord, lovprise deg fra takknemlige hjerter,
og vitne om dine storverk i ord og handling.
Preken
Det er St. hans dag - det er Johannes sin dag. Han er i slekt med Jesus, men et halvt år eldre, og navnet Johannes betyr: «Gud er nådig».
Vi ser Johannes tre steder her i kapellet på Austrått. Vi ser ham på bildet ...... Der døperen han Jesus.
Og vi han to tre-skulpturer som fremstiller Johannes. (Maria-kapell/Johannes-kapell)
Johannes deler Bibelfortellingene i to. Bibelen handler om hvordan Gud handler og virker i historien med Israelsfolket. Vi husker Abrahamfortellingen. Der gav Gud løftet til Abraham om at han skulle bli begynnelsen på et stor folk på jorden. Vi husker Moses som førte folket ut av slavekårene i Egypt. Og siden har denne exodushistorien var den mest sentrale fortellingen i Israelsfolkets historie. Exodus har vært en TYPOLOGI - eller et bilde på hvordan Gud frelser sitt folk, han hjelper, han fører, han gir omsorg, vann og mat, og han ber folket om å innrette seg etter de gode lovene som han gir for menneskelivet. Slik etableres forholdet mellom Gud og det vi kaller det gamle folket - Israel - og slik fremstilles det i Det gamle testamentet. (I parentes bemerket, dette skal ikke si noe om hverken min eller kirkens syn på den politiske situasjonen i landet i dag. Det er ikke dette jeg snakker om nå.)
Det nye testamentet handler om en «ny exodus» for mennesket. Gud handler fremdeles med folket - men det som er noe av poenget med det nye, er at nå er begrepet «folket» utvidet, til å gjelde alle i hele verden. Også vi er medregnet. Jesus er den nye Moses og er verdens frelser - verdens lys - og det utgangen handler om denne gangen, er utgangen fra døden og befrielsen fra de lenkene som døden holder mennesket fast i.
Johannes står i overgangen mellom den gamle og den nye historien. Han er en forløper til Jesus. Han er 1/2 år eldre enn Jesus, og når de to guttene, som sikkert kjente hverandre godt, ble 30 år gamle, så var Johannes blitt en profetskikkelse, en slags radikal religiøs leder som levde i enkle kår, spiste enkel mat, og fremtrådte som en fattig skikkelse. Det står om ham at han spiste gresshopper og villhonning. Og det viktigste budskapet hans var: Vend om, for himmelriket er nær! Jesus trår snart frem på historiens arena, sa Johannes, vær forberedt på det - det er det beste for deg - sa Johannes, og så tilbød han seg å døpe de som kom til ham. I vannet blir du ren, sa Johannes. Det gir muligheten for en ny begynnelse.
Hva kan dette ha å si for oss i dag?
1. Selve dagen. Det er midtsommer. Sola står på sitt høyeste. Dagen idag deler, som Johannes deler, året vårt i to. Sol og sommer - ingenting skaper så mye gode følelser for oss nordmenn som disse to ordene: Sol og sommer. Vi har våre drømmer om sommeren som var. Da vi var barn, var sommeren alltid varm. Som en sa det i går til meg da vi snakket om været: Jeg husker sørlandssommeren, Ola, den var bestandig varm på 1950-60-tallet. Vi ferierte på Sørlandet, sa han. Men da vi kjørte hjemover med toget og kom over Dovre, så kjente vi den kalde trønderlufta rundt føttene, og vi begynte å kle på oss gensere og lange bukser, og vi kunne legge bort solbrillene.
Kanskje kan sola si oss noe om vår tilhørighet. Den store, lyse kilden til energi som står på himmelen og som vi beveger oss rundt - den skaper noen religiøse følelser. Det blir stående så klart for oss - vår avhengighet av noe som er utenfor oss selv. Uten sol, intet menneske. Sola er verdenslyset.
På den måten minner den oss om vår Gud. Jesus sier også om seg selv: Jeg er verdens lys.
Men dagen sier også noe om en overgang. At sommeren snur - at det meste som skjer i naturen fra i dag av, handler om å forberede høsten som kommer. :-( ? Høsten, er jo også fin, den betyr jo også at frukt skal høstes - bær skal plukkes - før de mørke og kalde dagene kommer for alvor.
Midtsommer minner oss dermed om at livet har sin syklus - at livet endrer seg. At vi endrer oss. Ja, til og med midtsommer, minner oss om at alt en gang vil snu og at alt en gang vil falle til ro igjen.
2. Døperen Johannes hadde det enkle som ideal. Vi trenger å tenke gjennom dette i vår tid. Og da skal jeg i dag få lov til å formidle en spesiell sak fra årets Kirkemøte som ble holdt i Tønsberg i vår.
Der hadde de opp en sak om Skaperverk og bærekraft.
Kirkemøtet utfordrer oss som enkeltmennesker til å øve oss på enkelhet. Øve oss på en jordvendt kristendom.
Og som en konkretisering av denne øvelsen så ble det utlevert en liste med 10 tiltak og handlinger som vi kan tenke gjennom, slik at vi kan bli bevisst på vårt egen liv og vårt eget ansvar.
Jeg skal nevne noen:
- Sett pris på jorden. Lytt til naturens lyder, gled deg over naturens farger.
- Motarbeid undertrykkelse. Motarbeid alle tilløp til rasisme, diskriminering og fordommer i deg selv og andre.
- Vær en ansvarlig energiforbruker. Utarbeid et klimaregnskap for familien.
- Stå imot alt som gjør deg avhengig.
- Øv deg i å gi og dele.
Og flere andre ting er nevnt.
Ute i Borggården her på Austrått - er det satt opp to grupper av noen unge jenter - såkalte brudepiker - eller jomfruer - hentet fra en Bibellfortelling om tiden for brudgommens komme til bryllupet. Det er 10 til sammen, men fem er dumme og fem er kloke. Jeg tror vi i dag godt kan speile oss selv og våre egne liv på jorden 2012 i forhold til disse figurene her på gården. De kloke blir tatt imot av brudgommen - ikke på grunn av sitt utseende eller sine klær, ikke på grunn av sine dufter, eller sin styrke og sin helse, men på grunn av at de er forberedt på å møte brudgommen.
Hva er forberedelse i dag? Da Johannes skulle møte Jesus for å peke på ham, kledde han seg i enkelhet. Der ligger hemmeligheten. FOR VÅR EGEN SKYLD OG FOR JORDENS SKYLD - trenger vi mer enkelhet i vår tid. Det er forberedelse til å møte fremtiden.
3. Hele den kristne fortellingen - om vi begynner med Abraham og Moses, og går like til Jesu tid og det han gjorde, så har denne kristne fortellingen sitt sentrum i Jesus. Hvor vi enn snur og vender oss i dette rommet - så en det sentrale bildet og den sentrale fortellingen - samlet her fremme i hans kors - i hans død for oss. Alt vårt håp som mennesker og som del av den levende naturen, samles i dette at en - Kristus - har overvunnet døden for vår skyld.
Dette ikke for at vi skal kunne gå utenom utfordringene og gå snarveier til himmelen - som om Guds tilgivelse i Kristus, gir oss blankofullmakt til å leve slik vi vil. Nei, i vår tid handler alt om at slik Jesus kjempet mot det onde, slik skal også vi kjempe mot alt som vil ødelegge oss og naturen.
Hva var det Jesus sa i teksten idag: «Var Johannes en mann kledd i fine klær? Nei, de som går i fine klær, bor i kongenes slott.» Midtsommer minner oss om tid som går og liv som endres. Johannes ber oss leve anderledes. Jesus ber oss se til korset, og brudepikene ber oss være forberedt.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
L (1) : Mektige, uutsigelige Gud ,
du som ikke lar deg romme og gripe av den menneskelige forstand,
du har åpenbart din visdom og skaperglede
gjennom solas gylne skinn og nordlysets dans i is og mørke,
gjennom det tordnende havet og ørkenens stillhet,
gjennom reinrosens skjønnhet og isbjørnens styrke,
gjennom fiskenes vandring i havet og ørnenes flukt,
gjennom barnets latter og nattergalens sang.
Vi bøyer oss i undring og takknemlighet.
Evige Gud, i din nåde - omskap våre hjerter.
- Herre hør vår bønn
L (2): Du har skapt det veldige universet, bestemt solens og månens gang;
Du holder vår vakre, blå klode oppe i dens evige løp i solsystemet:
Vår fortid ligger i gåtenes mørke,
men vi vet at du er den som skapte liv i vannet,
som tente lyset på himmelen,
som ga havstrømmene sine baner og havets skapninger dets uendelige mangfold.
Som verdens fostervann har havet fostret oss.
Evige Gud, giver av alt liv, vi kommer til deg.
Evige Gud, i din nåde - omskap våre hjerter.
- Herre hør vår bønn
L (3): Vi erkjenner at vi mennesker – skapt i ditt eget bilde -
i vår grådighet og kortsynthet har forstyrret de fine tråder av gjensidighet
som holder havstrømmer, værsystemer, regn og solskinn i balanse.
Vi erkjenner og bekjenner at vi har tatt oss til rette i ditt skaperverk.
Vi bekjenner at vi har gått oss vill på syndens stier i egoismens mørke skoger
Vi hører ikke skaperverkets sukk og klage.
Vi har ikke gjort det vi vet er det rette.
Tilgi oss den skyld vi må dele med mange.
Evige Gud, i din nåde - omskap våre hjerter.
- Herre hør vår bønn
L (4): Hjelp oss å handle slik at vi tar vare på vår felles framtid på jorden, perlen i universets uendelighet - for livets skyld.
Gud i din nåde – omskap hjertene våre.
- Herre hør vår bønn