Preken 2005

Olsokgudstjeneste 2005 Grønskarklumpen Stadsbygd

Olsokgudstjeneste, 31. juli 2005

Grønnskardklumpen

Velkommen. Olsok:

Olsok – Olavsvaka – til minne om Olav Haraldssons død på Stiklestad 29. juli 1030.

Vi skal ikke gå særlig inn på hvem Olav den hellige var. Han var ikke en hellig type – ikke det vi forbinder med helgen. Men det gammelnorsk ordet heill – hentyder til at det i Olav var en spesiell livskraft i ham. Fordi det skjedde ting med liket til Olav. Liten repetisjon.

Olav falt. Bonden på Stiklestad hadde tatt vare på liket av Olav. Det ble sagt at en blind mann fikk synet tilbake etter å ha gnidd seg i øynene med blod fra liket. Liket ble begravd i en sandbakke ved Nidaros. Året etter ble det gravd opp, og da var det like friskt. Håret hadde grodd. Det samme hadde neglene og folk mente det hadde skjedd et under. Han ble erklært hellig, og det ble reist et flott kirkebygg i Nidaros til ære for Olav. Liket hans ble lagt i et sølvskrin i den nye kirken.

Poenget nå – hva kan historien om Olav ha å si til oss i dag? Hva er det Bibelteksten denne dagen har som hovedperspektiv som kan utdypes ved hjelp av den forestilling som vi i dag har om Olav? Jo, hovedperspektivet er: Olav satset, han ville bli den kristne konge – han ville plante en ny plante i Norges jord. Og denne planten sto som en motsigelse til den kultur han ville omskape. Etter hvert som årene gikk etter Olavs tid, fikk syke og svake et nytt vern, blodhevnen ble avskaffet, og treller fikk endret sin status blant annet ved at lovverk og kristendomsundervisning befalte de som hadde makt og var overordnede, til å behandle mennesker som mennesker med verdighet, menneskeverd.

Hva er det kristne i kristendommen? Hva var vesentlig? Jeg sier det slik i dag – uansett hvor selvmotsigende det kan virke for noen – at nestekjærligheten er det vesentlige ved kristendommen. Selvmotsigelse kan det virke som, fordi vår kirkehistorie er full av eksempler på det som nettopp ikke var nestekjærlighet, men makt og overgrep. Men stadig må vi minne hverandre på dette – det er Nestekjærligheten som er det grunnleggende.

Dette (nesten)er en slags motsigelse av de tankene og den ideologi som ellers er fremherskende i samfunnet vårt: "Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener. … Menneske-sønnen (Kristus) er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene …" (Mt. 20, 25ff).

Ellers handler jo livet vårt helst om å bli til noe stort, bli rik, å få oppslutning, lykkes, få mange stemmer, pleie sine egne interesser.

Jeg er sikker på at noen av oss føler oss provosert når presten sier at vi skal tjene hverandre - "æ e ikke nå'n tjener for dæ", sier vi og smeller døra igjen. Eller som vi opplever noen ganger hjemme når jeg ber ungene rydde: "det e itj æ som har rota, æ rydde bare ætte mæ, fer æ e ikke nå'n tjener for di ainneran".

MEN DU ER FAKTISK DET

Og dette tjenerperspektivet er umåtelig viktig å ta vare på for oss som folk. Mister vi tjenerperspektivet så mister vi mange ting:

• de tette båndene mellom oss, kanskje mister vi nabofelleskap – fordi vi blir så å si borte for hverandre der som vi ikke kan være noe for hverandre

• lysten til å være med på dugnad

• tanken på at når jeg kaster ting i naturen eller på veien, så har det med forsøpling av andres hverdagsmiljø å gjøre – slike ting virker så banale, men hører til i området der livskraften/livslysten har sitt utspring. Det er til syvende og sist livet vårt og livsvilkårene våre det handler om. Men slike tanker blir ikke viktige hvis vi ikke har tjenerperspektivet med oss.

• – og samfunnsinteressen, det ærlige, politiske engasjementet som har sitt utspring i lysten til å gjøre noe for andre, - og så er det plutselig andre ting som motiverer det politiske engasjementet.

• vi mister denne viktige forestilling i livet – at jeg kan være noe for andre mennesker.

UT FRA DETTE: TO HOVEDPOENG I DAG: Det ene handler om barn og det andre om voksne.
1. Husker fra søndagsskole/barneforening – noe av det som gjorde sterkest inntrykk var når den voksne viste lysbilder og fortalte om den nød som var i verden, og hvordan vi som små kunne være med å hjelpe andre – ved å gi - , ved å be for andre. Og ikke minst kunne det bli sådd et ideal/eller et fremtidsplan i barnesinnet: Jeg vil være til tjeneste for andre.

Hvilke idealer får barn i dag? Hvor er kilden som inspirerer til tjeneste?

Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre som kirke og som skole – er å forsøke å tegne i barnets sinn de bildene som fremdeles beveger barnehjertene og som former dette ønske i barnehjertet: Jeg vil være til tjeneste.

Jeg vil ligne Daniel og jeg vil ligne Rut.

For Daniel var modig han og Rut hun var så god og sann.

(Dette er jo fryktelig å synge i det moderne samfunnet vårt. Men hva skal vi da synge? 1234567 – reven var en hønsetyv ….? Det er OK det og, men har vi ikke mer å fortelle våre barn enn å telle til syv, bare fordi det rimer på hønsetyv.)

Og nå skal jeg si noe som kanskje noen reagerer negativt på – men det er ikke slik ment som det kanskje høres ut – for jeg har stor tro på foreldre men likevel tror jeg at vi som er kommet i den alderen at vi kan bli eller er besteforeldre/og faddere – vi har en spesiell oppgave i dag – nettopp vi har tid til å være den inspirasjon for barna som kanskje mange foreldre ikke makter i en travel hverdag.

DET VOKSNE LIVET

Samlivet/ekteskap/samboerskap av forskjellig slag handler også om tjeneste. Jeg sier ikke at i et samliv skal vi utslette oss selv og kun tjene den andre. Men jeg sier bare: At også dette er noe å ha med seg - at det er viktig å være medmennesker for hverandre, medmennesker som skal gi mer og kreve mindre! Så lenge den ene parten ikke utnytter situasjonen. Men den som utnytter dette, får korreks av Olav den hellige:

På Vestfronten av Nidarosdomen står Olav med det vi kaller sine primære kjennetegn: Øksen er der fordi han døde i slaget på Stiklestad som vi husker fra historiebøkene. Han som tapte slaget om landet, hersker ved at han døde og ble martyrkongen – og bidro til at kristendommen vant fram. Kronen viser hans kongelighet. Han har jo status som Norges evige konge. Men under Olavs føtter ligger en drage som han tråkker på. Olav tråkker det onde ned under fot. Men hvis vi ser godt etter ser vi at dragens hode er formet som kongens eget hode og ansikt. Og det er dristig, men akk så nødvendig å gjennomtenke betydningen av. For hva betyr det? At vi må gi slipp på vår egen storhet og våre herskemåter for å bli formet etter Guds tanke og mening med vårt liv: Til tjeneste. Nestekjærlighet!

Og av Kristus selv får vi en god rettesnor i dag: "Mennerske-sønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene …"

Hvordan tjente Kristus oss? Ved sitt liv og ved sin død: Han stoppet opp for den som var fattig, for den som var syk, for den som haltet. Han stoppet opp ved barna og ved dem som trengte hjelp. Han gav seg selv helt og fullt. Inn i dødens mørke satte han sitt lys.

Når vi i våre samliv sier JA til hverandre – så sier vi også samtidig: Jeg vil leve med deg når du trenger meg aller mest – når du blir sliten og trøtt, når du er såret og lei deg, når du blir halt og glemsk, når du ikke klarer noe selv lenger – Da vil jeg fremdeles bære lys for deg – og på den måten oppfyller vi det vi kaller Krisi lov: Dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere! Dere skal tjene hverandre, slik jeg har vært en tjener for dere!

AMEN