Preken 1995

3. s. e.  Kr. Åpenbaring

Rindal kirke, 29. jan. 95

3. s. e. Kr. åp.

2. Kongebok 5,1-5; 9-15

584

449

97

----

441

288

Denne søndagen har sitt preg av 1. rekkes tekst om Jesus som gjør sin første helbredelse etter at han åpenbarte sin herlighet ved bryllupet i Kana. I dag viser han gjennom den teksten fra Johannesev. at han er den avglansen av Guds herlighet som NT sier.

Liten rep. fra forrige søndag: Herlighet er -

- Det som gjør noe tungt, det som gir vekt og verdighet, ære, glans.

- Guds makt og hellighet. Han mulighet til å gripe inn mot sykdom og død.

- Guds herlighet viser seg også i naturen og dens krefter. Forteller også noe om Guds makt til å forandre på sine egne lover i naturen.

- Det som gjør Gud til Gud, og som ikke noe menneske kan se, uten å dø, jfr. det Moses opplevde.

Denne herlighet er det Jesus er bærer av på jorda.

Prekenteksten altså fra 2. Kongebok.

Kongebøkene forteller Israels historie i en periode på 400 år fra omkring Davids død til folkets bortførelse til Babel i 586. I flere kapitler vises det hvordan avgudsdyrkelse er kommet inn i landet. Og hensikten med fortellingen som er prekentekst i dag er å vise at det kun er en Gud som har makt på jorden. Det ser vi også av siste setningen i teksten: Na'aman er ført fram til en bekjennelse til den eneste Gud som kan utrette så store ting på jorden, som han har opplevd. "Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. ..."

Dette er en bekjennelse til Guds herlighet, hans makt, - og ikke minst: hans oversikt - som er så mye større enn vår.

Når jeg sier dette er det for å lede tanken inn på et moment som ligger under både prekenteksten og teksten fra evangeliet, kort og godt uttrykt av Johannes slik: "Mannen trodde Jesu ord og gikk av sted." Det har i dag altså noe med lydighet å gjøre.

Na'aman hadde i første omgang ikke tro på at å gjøre som profeten bad ham om - å gå å vaske seg i Jordan, var like godt som ingenting. Han reagerte med sinne og avviste hele opplegget som Gud gav beskjed om gjennom Elisja.

Så i dag vil jeg først komme med noen tanker omkring forholdet mellom tro og lydighet.

- Det er en naturlig fristelse for oss å ville bestemme selv over vårt liv. Vi lever etter våre egne, innarbeidene regler og tenkemåter. Dette er en "fristelse" fordi vi glemmer så lett at Guds tanker og veger ikke alltid er de samme som våre. Jes. 55,8: Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. En har oversikt, en ser tilværelsen fra et høyere punkt enn du og jeg er plassert.

Fristelsen er at vi tror vi vet hvor Guds veier må gå, - og vi tror vi vet hvordan Guds tanker og planer er for oss. Vi tror at vår ramme for livet vårt, er Guds ramme. - At han er bundet av oss. Men det er jo å snu det hele på hodet.

Når vi vil bestemme selv, er det noen ganger fordi det ser ut som at Guds vei virker så unødvendig vanskelig.

Kan du nå prøve å tenke på dette: Har du opplevd dette den siste uka? Har du egentlig visst hva Gud ville, men latt være å gjøre det fordi det såg så tungt og vanskelig ut å gjøre det?

Har Gud kalt deg til å gå til et menneske, men du syntes det ble for vanskelig? Har Gud antydet for deg at du skulle bruke din tid og dine krefter på ett eller annet , men du selv syntes det ble for tungt?

Na'aman opplevde vel den motsatte fristelse: Det såg så enkelt ut, så banalt. Han følte seg vel egentlig avvist. Profeten gadd ikke en gang å vise seg for ham. Han sendte beskjed med en av sine budbærere. Å bade seg i Jordan var vel det mest likegyldige og det enkleste som kunne gjøres, og skulle det ha noen virkning på sykdommen?

Kan det tenkes at problemer som vi har - enten i dagligliv, ekteskap, menighetsliv, har så enkle løsninger at vi synes det virker for banalt å gjennomføre dem? Og har vi tenkt slik at de budbærere Gud sender til oss her i Rindal, de er ikke så mye å høre på, enten det er emmisærer eller prester? Har du tenkt slik den siste uka?

HVA ER SÅ POENGET?

- Lydighet åpner veien for at Gud kan vise seg i våre liv. Også i menigheten. Guds kraft viser seg i vår skrøpelighet, - fullendes i vår svakhet, ja, men det er noe helt annet enn ulydighet. Guds herlighet viser seg aldri i ulydigheten, eller når vi mest ivrer etter å søke og gå egne veier, og samle skatter som forgår. Men lydighet mot Gud fører til at det åpner seg et rom i vårt liv der Gud virker og leder, - og helbreder. Gud virker og leder også der det ser smått ut.

For Gud er en underfull Gud.

Og det på flere måter - og la oss nå forlate dette med lydighet - i hvertfall sånn direkte - men du vet det ligger der hele tiden, i alt som sies, i alt det du lever av gudsliv her og i hverdagen, det dirrer under hele tiden, konstant: Er jeg lydig mot det jeg vet Gud vil meg i mitt liv?

Gud gir Na'aman en ny fremtid. Men det skjedde ikke på den måten, og med den prakt og storhet som Na'aman så for seg.

Så lik vi er denne hærføreren i det gamle Israel. Vi er lik oss selv vi mennesker. Det Gud tilbyr oss, enser vi ikke. Vi vil ha det større og mer praktfullt - Særlig om vi skal tro at det er Gud som står bak.

Vi bærer på en slags trang til det ekstraordinære. Vi leser i avisene og i bøker om andre mennesker og menigheter som har stor framgang, så det virkelig synes på statistikkene, vi hører om mennesker med ekstraordinære gaver. Og vi skal lære av andre, men hva skjer oftest: Vi mister frimodigheten på egne vegne, på foreningens vegne, på menighetens vegne, - det er så smått.

Men teksten i dag viser oss egentlig en Gud som handler i det stille. Hva er det det står et annen sted i 1. Kongebok: Herren var ikke i stormen, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden, men "etter ilden kom lyden av en stille susen". DA KOM HERREN. (1. Kong. 20)

I DÅPENS VANN, I BRØD OG VIN, I ORDET OG I MENIGHETENS FELLESSKAP - KOMMER HERREN TIL OSS med adresse Rindal.

Slå opp i samleboka di, nå, på nummer 64.

La oss reise oss og synge det andre verset.

"Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik."

ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND, SOM VAR, ER OG BLIR EN SANN GUD FRA EVIGHET TIL EVIGHET. AMEN.

..............

VI BER I DAG SÆRSKILT OM AT VI MÅ FÅ SE DIN VEI MED OSS. GI OSS LYDIG Å GÅ DIN VEI.

VI BER FOR MENIGHETENS ARBEID OG VIRKE I RINDAL. GI OSS Å SE DIN STORHET I DET SOM SKJER HOS OSS. GI OSS FRIMODIGHET OG GLEDE I HVERDAGEN.

VI LEGGER FRAM FOR DEG KVARTALSMØTER, DÅPSOPPLÆRINGSPROSJEKT, SAMARBEID MED SKOLENE,

VI BER FOR VÅRE GUDSTJENESTER OG ANDRE SAMLINGER I DITT NAVN.

VI BER FOR SYKE OG ELDRE PÅ ALSDERS- OG SYKEHJEMMET VÅRT, KOM OSS NÆR NÅR VI LIDER OG ER ENGSTELIGE. GI OSS HÅPET OM AT JORDEN SKAL BLI NY OG LEGEMET OPPSTÅ PÅ FRELSENS DAG.

Maria budskapsdag Rindal 1995

Maria budskapsdag

26. mars 1995, Rindal kirke

1,1-3 Folkefrelsar

321 Guds sønn er kommet til oss ned

33,1 Klinge skal et jubelkor

----

118 Alle kilder bryter frem i glede

618

89,1-2 Ei morgonstjerne

535 Vidunderligst av alt på jord

128 Se, vi går opp til Jerusalem

Luk. 1, 26-38

Tror kirken også i 1995 at Jesus ble født gjennom et under?

Ja, vi gjør det. Hvorfor skulle vi ikke det? At det er en del folk både innenfor og utenfor kirken som ikke tror, er ikke grunn god nok til at vi skal gi opp det under Maria står for. Kirken tror jo at Gud er Gud - det er så enkelt som det.

Det er ikke lett å tro. Når vi opplever noe vi ikke kan forklare, så har vi kanskje en eller annen forsvarsmekanisme som sier: Det finnes nok en naturlig forklaring. og som oftest gjør det jo det. Men når vi forsvarer oss slik, er det fordi vi vil forsvare oss mot det store under som hele livet er? Altså: Går vi i forsvarsposisjon for å beskytte oss mot det vi har en anelse oss ville få så store konsekvenser for meg, dersom jeg slapp det inn på livet? Å tro på Marias under, vil jo si å tro på noe som er større enn vi fatter, en hånd som styrer og som griper inn i vårt lille liv - og for mange mennesker blir kanskje det for dramatisk? For utfordrende i en hverdag som er preget av det ytre?

Hva er det som vi kan merke oss om dette under?

- Det spådd fra gammel tid.

La oss se litt på den gtl. bakgrunn for fødselen.

- Frykt ikke, Maria, du skal bli med barn, og få en sønn og du skal gi ham navnet Jesus, sier engelen. Her skinner Immanuelsprofetien igjennom. Altså profetien i Jes. 7,14: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel, dvs. Gud er med oss.

I dette landet i midtøsten har det altså levd en dyp erkjennelse, en visshet som at Gud skulle en dag skulle hjelpe folket opp. Og så ble det enda større det som skjedde. For i Maria-underet er hele jorden innbefattet. -En ny skapelse er igang. Denne gangen ikke på syv dager, men på ni måneder, kunne vi si.

Så sier engelen som kommer til Maria: Han skal kalles Den Høyestes Sønn. Dvs. Guds sønn. Nå skal nemlig det gamle løftet over Davids hus og ætt, som ble gitt til Natan, oppfylles. For 1000 år siden ble det lovet at en dag skal det komme en konge som skulle være til evig tid, han skulle eie et evig kongedømme. Følger vi linjen om denne kongen gjennom GT, finner vi den igjen flere steder, ja, hele tiden ligger løftet under i folkets liv.

Og nå er tiden kommet. Maria er trolovet med Josef, en mann av Davids hus og ætt. Maria skal være med å gjøre til verikelighet det folket lenge har ventet på. Hun skal føde Jesus som skal bli konge til evig tid.

Da er det ikke rart at hun utbryter: Hvordan skal dette gå til? Jo, det skal skje et under med deg. "Den høyestes kraft skal overskygge deg." "Den Hellige Ånd skal komme over deg." Her er vi ved noe viktig. Vi taler om en ny skapergjerning. Den første skapelse skjedde ved ånden, slik skal også den nye skje ved ånden.

Hva er den nye skapelse?

1. Det er at til den jord som er falt, til den jord som ligger i dødens vold, åpnes en port fra himmelen, og inn igjennom porten kommer Jesus med det evige liv i sine hender. Det er den gave han vil gi til jorden, til de mennesker som vil ta imot ham. "Barnet som fødes skal være hellig og kalles Guds sønn."

Vi kan trekke linjen bakover til de første løfter gitt til Abraham, videre går løftene gjennom Natan, gjennom profeten Jes. som forutsier at en jomfru skal bli med barn. Og så får disse løftene, som Paulus uttrykker det i 2. Kor. 1: ... sitt JA ... i Jesus.

Jesus har sin stamtavle, han er av Davids ætt, men har samtidig sin opprinnelse i himmelen. Jesus sier det selv i Joh. 8, 23: "Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden." Altså: Samtidig som Jesus har sin jordiske slekt, er han sann Gud fra evighet, kommet inn porten til jorden gjennom Maria som bar ham fram.

2. Den nye skapelse er for det andre: Det åpnes en port for oss. En ny slekt skapes av alle som tror på Jesus. Det åpnes en port for Jesus fra himmelen, men det åpnes også en port for oss - til himmelen. Når Jesus går inn porten til oss, tar han makt over det Paulus kaller: Syndens og dødens lov. Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. ... "For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur." Slik åpnet han porten til himlen for oss.

3. Den nye skapelsen skjer i oss ved dåpen og troen.

Siden vi skal bære et barn til dåpen i dag, stoppe ved dette:

Skapelsens kraft, Den Hellige Ånd, hvilte over kaos og vann i begynnelsen. Så kom denne kraft til Maria og hun ble med barn, og bar barnet i sitt fostervann, inntil fødselen. I dåpen hviler Guds Hellige Skaperånd igjen over vannet. Barnet som i dag legges i vannet, står opp fra vannet med et nytt liv i sitt hjerte. Fra gammelt av ble barnet lagt i vannet. Slik bruker mange kirkesamfunn den dag i dag hel neddykking. Det gamle mennesket dør i dåpen du blir frigjort fra synd og død. Opp av vannet står et nytt menneske, født ved Den hellige Ånd. Et under like stort som det Maria opplevde. I dåpen møtes disse to: Mennesket og Gud. I porten står to ansikt til ansikt: Mennesket og Gud. Du får et budskap i dåpen slik Maria fikk et budskap av engelen. Og Jesus sier til dåpsbarnet: Frykt ikke, ..... For du har funnet nåde hos Gud! Du skal få lov til å tilhøre Jesus.

Så er det foreldres, fadderes og menighetens oppgave,å gi det nye livet vekstvilkår. Så barnet blir værende hos Jesus gjennom livet. Så barnet finner porten til himmelen og ikke går seg bort i verden.

AVSLUTTE MED VERSET, NR. 64:

FRA KRYBBEN TIL KORSET GIKK VEIEN FOR DEG, SLIK ÅPNET DU PORTEN TIL HIMLEN FOR MEG. VELSIGN OSS, VÆR MED OSS, GI LYS PÅ VÅR VEI, SÅ ALLE KAN SAMLES I HIMLEN HOS DEG.

ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND, SOM VAR ER OG BLIR EN SNN GUD FRA EVIGHET TIL EVIGHET. AMEN.

Langfredag Øvre Rindal kapell 1995

LANGFREDAG 14. APRIL 1995

ØVRE RINDAL KAPELL

Langfredag er lengre enn du tror!

I kveld tar Gud oppgjør.Ikke av lyst og hevn, men av sorg. Langfredag viser Jesus først og fremst sin kjærlighet, - ikke makt og triumf.

På Skjærtorsdag kveld var Jesus sammen med de 12. Judas var der sammen med dem. Jesus visste at han skulle forråde ham. Likevel fikk han være sammen med dem. Han advarte Judas på det sterkeste. Den som forråder menneskesønnen, ham var det bedre ikke var født!

I kveld har vi hørt at Jesus henvender seg til Judas med hans navn, fremdeles kjenner Jesus ham og er kanskje overrasket: Judas, forråder du menneskesønnen med et kyss? Hos Matteus står det at Jesus henvender seg til Judas med å si: Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.

Aner vi kanskje sorgen hos Jesus, sorgen over Judas, og aner vi også sorgen over at alt det som nå skjer, skal være nødvendig. Sorg over jorden, sorg over mennesket. Så dypt falt og så langt borte fra sitt opphav.

Selv mens han dør sørger Jesus av kjærlighet til dem som førte ham til korset: Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!

Dette sier mye om Jesus. Tenk hvilken sjelskraft og kjærlighet han bar på - det forteller noe om hvilken lengde langfredag har. Jesus strekker seg uendelig langt. Han bryter ikke forbindelsen med noe menneske, han går i forbønn og finner de formildende omstendigheter uansett hva han selv utsettes for. Hva betyr det?

Luther taler i denne sammenhengen om at vi kan lære av korset noe som heter "kjærlighet til brødrene". Kristi kors som forbilde for oss - "det er å være til for andre, dele andres nød og bære deres byrde, oppmuntre, tale til rette, ta opp krenkelser og slag fra mennesker, uten å miste motet og uten å la bitterhet slå rot." Sier Luther. De som Paulus kaller fiender av Kristi kors (Fil. 3,18) det er de som bekjenner seg til korset, men som i praksis likevel ikke vil søke hjelp hos Kristus til et liv i tjeneste for andre.

Men korset er mer enn dette:

Det er Guds nåde. NÅDE - et ord vi bruker uten å få tak i hvilke dyp og hvilke lengder det er snakk om. Nåde - er det en stafettpinne som Jesus overtar når vi har gjort det godt? Nåde - er det en pris vi får etter god og lang innsats i menigheten?

Nei, det er at Jesu hender rekker så mye lengre og videre enn alle våre synder. Hans kjærlighetsområde er så mye større enn vårt område av synd og nederlag. Derfor har denne kvelden så mye, mye å si til deg enten du er ungdom eller voksen, eller eldre: Guds øye har sett dine svik og nederlag, Guds øye vil fremdeles følge deg, - og han vil nok sørge over det han ser, men aldri slår han hånden av deg. Du går aldri lengre enn ham, han går lengre enn deg.

Særlig til unge mennesker som strever med sitt kristenliv, ja, til alle mennesker som gjerne vil høre Jesus til, men føler at de ikke strekker til verken i forhold tileget ideal eller i forhold til andre menneskers bedømmelse, vil jeg si: Langfredag er mye lengre enn du tror - det vil si: Hans nåde rekker mye lengre, hans nåde er videre enn alt ditt liv.

Jesus beskytter oss i dag mot Guds vrede, han lider i stedet for deg og meg, vi er de dømte, men han lider, vi er de døde, men han drar oss opp av fortapelsens grav og vinner oss et evig liv.

"Han er såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham forat vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom."

AMEN.

Lommundsjø bedehus Rindal Førjulssamling 1995 Julekonsert

Lommundsjø bedehus, 17. 12. 95

Se også: Julekonsert, 15. des. 1995

Rindal kirke. Noe av de samme tankene som julekonserten, men også litt nytt.

JUL og HVERDAG

Salmer:

1 - Folkefrelsar til oss kom

45 - Mitt hjerte alltid vanker

-----------

63 - No koma Guds englar

43 - Her kommer, Jesus dine små

LUK 2:

"Vær ikke redde, jeg kommer til dere med bud om en stor glede."

Det er engelen som sier dette til hyrdene på Betlehemsmarken. Filosofert litt over den:

Betlehemsmarken - la oss gå dit, og prøve å kjenne igjen noe av livet vårt i det som skjer der.

Betlehemsmarken - er selve livet. Om dagen i sol og varme er det aktivitet der ute, gjeting, matlaging, leging av sår, reparasjon av forskjellig forsvarsutstyr som gjeteren måtte ha, til tider var det klipping. Kanskje kom det folk bortom.

Kan det ikke like godt være ditt liv som beskrives slik? Aktivitet, ståking, ordning, arbeid.

Om natten ligger spenningen over sauene og geitene. Kommer det rovdyr og gjør skade, blir her kamp? Må vi gi beskjed om død og skade neste dag? Ikke rart om hyrdene kunne bli engstelige.

Er det også vårt liv? Livets forgjengelighet opptar oss nok. Kjenner vi ikke noen ganger angsten gripe tak i oss? Angsten for det store mørke mysteriet og for forhold og relasjoner som går i stykker og for rovdyret som vi kaller død? Kjenner vi det noen ganger? For noen mennesker er angsten der hele tiden.

Betlehemsmarken er livet. Det er ditt om mitt liv: Med alt det er av gode tider, arbeid, strev, og andre tider med spenning og angst. Vårt liv er alt det Betlehemsmarken er, og mye mer.

I juleevangeliet finnes en brå overgang som vi ikke legger merke til uten at vi er oppmerksom på det. "Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke plass for dem i herberget. - og så plutselig kommer det noe helt nytt: Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine ..."

Fortellingen går fra det største mysterium, at Gud ble født i et menneske. Skjult for vårt øye, er Gud i barnet. Alt det Gud er av lys og håp, fred og kjærlighet, rommes i den lille. Det er som tiden står stille over de tre som er der inne. Innenfor er de. Og så med ett flyttes hele scenen ut - ut til markene, til livet, til rovdyrene, til angsten og spenningen, utenfor, der du og jeg er, utenfor.

Det er det som er å være menneske i forhold til Gud, å være utenfor.

Men det Gud gjør er det store spranget - ut til oss, inn i vårt liv. Og der forteller han det han gjorde til gjeterne i deres Betlehemsliv: Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. Det skjer et sprang fra stallen til Betlehemsmarken, fra stallen til ditt liv.

Han kommer til oss med løfte om at han vil være hos oss. Kristus Herren, det betyr: Han som er med sitt folk - Messias. det er han som er med i livet. Det er han som utfrir, han som berger fra nød og fare, han som salver dine sår og som er Frelser til evig tid. Han er lys av lys, han er kommet som vår bror. Han som soner din synd, er her. Han som lover deg evig liv, er her.

SPØRSMÅL: VIL DU LA DETTE SKJE MED DEG?

-------------------

ILLUSTRASJON: Her er to typer papir.

Det grå papiret er oss. Dette er oss i vår vanskelige og sårede verden -krigen, slulten, synden. Det er Betlehemsmarken - livet. Selvsagt er det mye fint i livet også. Det vio skal glede oss over: Julefeiring, gaver, hjemmet, osv: Mer fint: ..........................

Men det er også noe som ikker fint: ...........................

Gullpapiret er Jesus som blir født, Gud.

Det fineste papiret er Gud, det gode han vil oss.

Det grå papiret er oss. Dette er oss i vår vanskelige og sårede verden.

BUDSKAP: Julens budskap er at Gud selv kommer for å sette i stand det vi har lagt øde. Han fletter seg inn i vår verden. Han ble ett med med oss da han sendte sin Sønn.

Slik som denne kurven kan vi si, er julebudskapet.

Gud ventet ikke på at vi skulle bli som gullpapiret, at vi skulle bli flinke og gode nok. Han kommer oss i møte slik vi er, så grå, og så såret som vi er. Han kom for å være Gud og Herre i vårt liv. Han kom for å være himmel over livet vårt. Så vi vet at Gud ikke lar oss gå vår egen vei, kan lar oss ikke være alene.

VIL DU LA DETTE SKJE?

Du kan nekte. Da bli du bare dette papiret. Men sier du Ja til Jesus, at han skal få komme inn i ditt liv - da blir ditt liv som denne kurven - helt sammenknyttet med Jesus.