Prosesjonskorset i Ørland kirke

Saken om prosesjonskorset som ble borte fra Ørland kirke, opptar meg nå. Dette er ikke et mysterium, men en klassisk kanselleringssak. Noen liker ikke kunstneren, derfor må korset som han gav til kirken sin, og som de styrende i lokalkirken takket ja til, tas ut av kirken. Det er bestemt av de samme styrende i lokalkirken. På youtube ligger en kort video om korset.

Nidaros biskop Herborg Finset skrev i sin godkjenning av korset til bruk i Ørland kirke, datert 4. april 2018:"Med Atle Reilos prosesjonskors vil Ørland kirke berikes med et særegent, symbolrikt og vakkert smykke. Her gis muligheter til refleksjon og undring med en rikdom av symboler innvevd i prosesjonskorsets umiskjennelig og enkle hovedform."

Gjennomgang av symbolbruken i korset

Atle Reilo: Prosesjonskors Ørland kirke. Bildet er tatt inne i kirken. 

Nedenfor er biskopens godkjennelsesbrev.

Korset er en fortelling som stadig kan utvikles og utforskes. Her finnes et spenn mellom liv og død, fortid og framtid, vann og jord, himmel og håp.

Inntrykk

Det gir flere inntrykk. Kobberstangen som skimtes, bærer en indre mening og peker på Moses. På avstand formes en siluett av kors. På nært holdt sees detaljene. Detaljene er mange, utformingen ikke alltid lett å tolke, så det overlates for en del til beskuerens egne ideer og assosiasjoner. Men noen grunntrekk og hovedsymboler peker vi på i foreliggende tekst.

Staven

Korset bæres på en krum stav – gjerne kalt "ferdastav" av Reilo. Det er Mose´ stav, Josefs stav der han følger Maria på vei til Betlehem. Eller det er staven Josef bar på under flukten til Egypt. Men den vernet han barnet og dets mor. Det er gjeterens stav. Det er staven i hendene på de første som reiste middelhavet rundt med det nye budskapet. Det er staven som ryddet veier og stier på misjonsmarkene på 1800-tallet. Det er staven som følger pilegrimene i dag – til Spania eller over Dovre.

Staven, kjeppen, treet – ordene er mange og forskjellige i Bibelen, særlig i Den gamle testamentet, og gir mange assosiasjoner.

Den nederste enden på staven har en innkapsling med figurer som fører tanken i retning av vikingetiden. (Korset må løftes opp og vendes for å se dette.) Ved å plassere vikingebåt, vikingemaske, øks og sverd på undersiden av staven, får vi et inntrykk av en kultur som er tilbakelagt. Det som viser seg øverst på staven og korset, innebærer en ny tolkning av universet og menneskets vei og håp. Tanken om det nye som kommer med Jesus, er en vesentlig ide i Det nye testamentet. Rundt denne nedre del av korsfoten blir dette tydeliggjort ved å sitere de ordene som leses ved dåpen i kirken: "Herren bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Dette er et velsignelsesformular hentet fra den gammeltestamentlige situasjon da folket startet pilegrimsreisen mot Jerusalem (Salme 121, 8).

I øvre del av staven er det innfelt en furubit som ved C14 er datert til omkring 997. Denne er funnet ved Storvatnet i Rissa.

Mynten

Iøynefallende er mynten som stikker ut fra korsfestet/korsfoten. Dette er ett av tre pengestykker funnet under en utgraving som ble foretatt inne i kirken omkring 1970, og som nå altså gis tilbake til Ørland kirke. Det kan være interessant å spekulere på hvor gammel mynten er og hvorfor den i sin tid havnet inne i kirken. Dette lar vi ligge. Mynten har innskripten: 4 SKILLING SKILLE:MYNT 1809 IGP/ Fr.VI. IGP henviser til den som har laget mynten, det er Johan Georg Prahm som var myntmester på Kongsberg 1807-1824.

Mynten er et symbol som kan peke i flere retninger. Det første som faller inn er tanken om at Kristus ved sin død på korset, gav seg selv som "løsepenge for mange" (Matt. 20, 28, 1. Tim. 2,6).

Men mynten kan også minne oss om oppgjøret som Jesus tok med pengevekslerne utenfor tempelet (Matt. 21,12) og mynten kan henspille på sølvpengene som Judas fikk for å forråde Jesus (Matt. 26, 15). Så her ser vi at en mynt gir flere muligheter for tolkning, og alle tolkningene kan si oss noe om hva det var som bygget opp mot Jesu død på korset.

Rundt foten av korset er gravert inn symboler som XP (KiRo), lammet, duer, menneskeansikt, kors o.a.

Sirkler

Sirkel eller hjul forekommer flere steder i Reilos korsutforming, noen steder som halvrundinger. Tolkningsmulighetene er uendelig mange, men hovedtrekket er at disse formene hentyder til universet, skapelsen, jorden og regnbuen. Jordhvelvingen er livsfundament. Sirkelen er et symbol som forekommer i mange kulturer og religioner, også i urfolks kulturer. Det ligger nær å tolke denne som et uttrykk for en sirkulær livsforståelse. I kristen forstand forstås sirkelen som et evighetssymbol, men den sier også at livet beveger seg og at livet har en egen kraft som søker fremover. I Reilos kors er halvsirkelen i tillegg forstått som en livsvei. Vi legger merke til at én sirkel har form som en hånd som beskytter jorden, mens andre deler er "kantete" og skarpe og viser til jordens sårbarhet og i tillegg også til tornekronen, selv om den ikke er eksplisitt fremstilt i korset.

Mennesker i likeverd

Noe av det typiske ved korset slik det fremtoner, er de mange små "stykkene" som mer eller mindre tydelig er skaperverk, mennesker og folkeslag i bevegelse. Disse skapningene går i tette rekker eller de forekommer i ensomhet. Men alltid er de satt innenfor rammen av det store korset. På denne måten forteller korset om Guds ivaretagelse av alle folk. Og tankene går til den felles skjebne alle mennesker har på jorden. Mennesket er grunnleggende sett på vandring og søken, noe som skaper fellesskap og likeverd mellom alle mennesker. For å understreke dette enda mer er det fra bunnen av korset og opp strukket bånd og linjer som har sin vei oppover, en slags streven mot lyset.

Vann

Detalj venstre korsarm

Øverste del av korset – armene – er tett satt med mennesker, natur og bibelsymboler der alt er omkranset av linjer. Disse linjene er hav og hav bølger noe som gir rik tilgang til bibelfortellinger og forestillinger knyttet til alt fra skapelsen til Jesu forkynnelse, f. eks. fortellingen om at Jesus stiller stormen (Luk. 8,22-25). Men i Johannesevangeliet utvikles en annen viktig forestilling om "det levende vann" (Joh. 4) brukt på Jesus selv. Tanken om Gud Herren som det levende vann finnes også i Det gamle testamentet (Jer. 2, 13 og 17, 13), da knyttet til at folket har forlatt kilden med det levende vann. Johannes er mer innbydende idet Jesus ber den samaritanske kvinnen som er omtalt i teksten, om å drikke av det vann han vil gi henne. Det er vannet som gir det evige liv. Hos Johannes står den flotte og sterke fortellingen i kap. 4, versene 4-41. I Åpenbaringsboken er vannet også brukt som symbol på frelsen (Åp. 21,22).

Gud griper inn

Hovedfiguren i prosesjonskorset i Ørland kirke er Kristus der deler av hans nedbrutte kropp blir fremstilt som et stilisert og moderne "tannhjul" som viser at Gud gjennom Jesu fødsel og korsdød griper inn i verden på en sterk og tydelig måte. Fuglekonturen i korsfiguren kan peke i flere retninger, bl. a. treeningheten. Men det kan også sees på som en henvisning til den gamle tanken om påfuglen som et symbol på udødelighet og oppstandelse (Se Frithiof Dahlby,1985 "Symboler i kirkens billedsprog, s. 230). Denne fuglen forekommer dessuten i katakombene som paradissymbol.

Øverst på korset: INRI-merket (Jesus fra Nasaret Jødenes Konge).

Oppsummering

Det er ikke mulig å gjøre en fyldestgjørende gjennomgang av alle detaljene i dette prosesjonskorset. Jeg viser til det biskopen i Nidaros skrev i sin godkjenning av korset til bruk i Ørland kirke, datert 4. april 2018:

"Med Atle Reilos prosesjonskors vil Ørland kirke berikes med et særegent, symbolrikt og vakkert smykke. Her gis muligheter til refleksjon og undring med en rikdom av symboler innvevd i prosesjonskorsets umiskjennelig og enkle hovedform."